ADHD medisiner i Norge: Lisdeksamfetamin, Elvanse, Aduvanz og behandling av ADHD

ADHD medisiner i Norge. ADHD er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse som kan påvirke oppmerksomhet, impulskontroll, aktivitetsnivå og fungering i hverdagen. I Norge er behandling av ADHD vanligvis basert på en kombinasjon av flere tiltak. For noen personer kan legemiddelbehandling være en viktig del av behandlingen, mens andre har behov for hovedsakelig pedagogiske, psykologiske eller praktiske tiltak.

Blant de mest brukte sentralstimulerende ADHD-legemidlene i Norge finner vi preparater som inneholder metylfenidat og lisdeksamfetamin. Lisdeksamfetamin er et såkalt prodrug som omdannes i kroppen til deksamfetamin. Norsk Legemiddelhåndbok opplyser at metylfenidat vanligvis forsøkes først ved oppstart av sentralstimulerende behandling, mens lisdeksamfetamin kan være aktuelt dersom metylfenidat ikke gir tilstrekkelig effekt eller gir uønskede bivirkninger.

Hva er lisdeksamfetamin?

Lisdeksamfetamin er et sentralstimulerende virkestoff som brukes i behandling av ADHD. Det er et prodrug, noe som betyr at stoffet må omdannes i kroppen før det blir til den aktive substansen deksamfetamin.

Virkningen er knyttet til økt dopaminerg og noradrenerg nevrotransmisjon. Disse signalstoffene har blant annet betydning for oppmerksomhet, motivasjon, arbeidsminne og impulskontroll.

Dette betyr ikke at ADHD skyldes en enkel «mangel på dopamin». ADHD er mer komplekst enn dette, og diagnosen stilles på grunnlag av et bredt symptombilde og hvordan symptomene påvirker funksjon over tid.

Norsk Legemiddelhåndbok beskriver metylfenidat og amfetaminpreparater som sentralstimulerende legemidler med tilnærmet lik effekt på ADHD-symptomer, selv om de virker på forskjellige måter på nevrotransmittersystemene.

Elvanse og Aduvanz

Elvanse og Aduvanz har vært nært knyttet til lisdeksamfetaminbehandling i Norge. Det er viktig å være oppdatert på produktstatus når man skriver om disse legemidlene.

Direktoratet for medisinske produkter har opplyst at Aduvanz er avregistrert fra Takeda og erstattet av Elvanse, som nå kan forskrives til alle aldersgrupper. DMP opplyser samtidig at de to produktene inneholder samme virkestoff, lisdeksamfetamin.

Dermed bør eldre informasjon på nettsteder om Aduvanz kontrolleres mot dagens norske legemiddelstatus før den publiseres.

Volidax og Balidax

Norge har også andre markedsførte lisdeksamfetaminpreparater.

Volidax inneholder lisdeksamfetamindimesilat og er klassifisert som et sentralt virkende sympatomimetikum i reseptgruppe A. Felleskatalogen oppgir styrker på 30, 50 og 70 mg for produktet.

Balidax inneholder også lisdeksamfetamin. Felleskatalogen oppgir styrker fra 20 til 70 mg, og preparatet er reseptgruppe A.

At flere produkter inneholder samme virkestoff betyr likevel ikke at en pasient selv bør bytte mellom produkter eller styrker. Bytte og dosejustering skal vurderes av lege.

Hvordan virker lisdeksamfetamin ved ADHD?

Lisdeksamfetamin omdannes til deksamfetamin i kroppen. Deksamfetamin påvirker blant annet dopamin og noradrenalin i sentralnervesystemet.

Målet med behandlingen er ikke å gjøre en person «rolig» i vanlig forstand. Målet er å redusere ADHD-symptomer som oppmerksomhetsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet og dermed bedre funksjon.

Helsenorge skriver at ADHD-legemidler kan bidra til bedre konsentrasjon og mindre overaktivitet og impulsivitet, men understreker samtidig at legemidlene ikke helbreder ADHD.

Hvor lenge virker lisdeksamfetamin?

Varigheten kan variere mellom personer.

Felleskatalogens pasientinformasjon for Volidax beskriver preparatet som langtidsvirkende og oppgir en gradvis virkning gjennom dagen.

En viktig fordel ved langtidsvirkende formuleringer kan være at pasienten slipper flere doseringstidspunkter gjennom skoledagen eller arbeidsdagen.

Det betyr imidlertid ikke at langtidsvirkende behandling automatisk er riktig for alle. Noen kan ha behov for en annen formulering eller et annet virkestoff.

ADHD-behandling for barn

I Norge er legemiddelbehandling en del av et bredere behandlingsprogram.

Norsk Legemiddelhåndbok opplyser at legemiddelbehandling er aktuelt for barn fra 6 år, ungdom og voksne når dette inngår i et omfattende behandlingsprogram.

For barn er det spesielt viktig å følge utvikling, appetitt, søvn, vekst og skolefungering.

Helsenorge opplyser at barn i førskolealder sjelden får ADHD-legemidler, blant annet fordi diagnosen kan være mer usikker og fordi det finnes mindre forskning på legemiddelbruk i denne aldersgruppen.

ADHD medisiner for voksne

ADHD forsvinner ikke nødvendigvis når man blir voksen.

En betydelig andel personer med ADHD fortsetter å ha vansker i voksen alder, selv om symptomene kan endre seg over tid.

Hos voksne kan ADHD blant annet påvirke arbeid, utdanning, økonomi, tidsstyring, relasjoner og evnen til å organisere hverdagen.

Medisinering kan for noen bidra til bedre oppmerksomhet og gjennomføringsevne. Samtidig er det viktig å se på søvn, stress, psykisk helse, arbeidssituasjon og andre forhold som kan påvirke symptomene.

Bivirkninger av lisdeksamfetamin

Sentralstimulerende legemidler kan gi bivirkninger.

Vanlige eller relevante bivirkninger kan omfatte:

• redusert appetitt
• søvnvansker
• hodepine
• magesmerter
• kvalme
• tørr munn
• økt puls
• blodtrykksøkning
• uro eller nervøsitet

Ikke alle opplever disse bivirkningene, og graden varierer.

Helsenorge anbefaler regelmessige kontroller for å følge med på både effekt og bivirkninger ved ADHD-medisinering.

Hjerte og blodtrykk

Sentralstimulerende legemidler kan påvirke puls og blodtrykk.

Før behandling og under oppfølging kan legen derfor vurdere blant annet blodtrykk, puls og tidligere hjerte-/karsykdom.

Dette er en av grunnene til at slike legemidler ikke bør brukes uten medisinsk vurdering.

Søvn og ADHD-medisiner

Søvn er tett knyttet til ADHD.

Noen personer med ADHD har allerede søvnproblemer før behandlingen starter. Et sentralstimulerende legemiddel tatt for sent på dagen kan hos enkelte gjøre det vanskeligere å sovne.

På den andre siden kan bedre kontroll over ADHD-symptomene hos enkelte bidra til en mer strukturert hverdag.

Legen vurderer derfor tidspunkt og formulering individuelt.

Appetitt og vekst

Redusert appetitt er en kjent problemstilling ved sentralstimulerende behandling.

Hos barn og ungdom er dette særlig relevant fordi ernæring og vekst må følges over tid.

Regelmessig oppfølging kan gjøre det mulig å oppdage uønskede endringer tidlig.

Avhengighet og misbruk

Lisdeksamfetamin og andre sentralstimulerende legemidler er kontrollert i Norge. Helsenorge opplyser at sentralstimulerende ADHD-legemidler er registrert som narkotika, og at det derfor gjelder egne regler for forskrivning og bruk.

Det er viktig å skille mellom medisinsk behandling og misbruk.

Når legemidler brukes som foreskrevet, er hensikten å behandle ADHD-symptomer. Samtidig kan sentralstimulerende legemidler misbrukes, og derfor finnes det strenge kontrollordninger.

Pasienten skal aldri dele medisinen med andre.

ADHD-medisiner og kjøring

Lisdeksamfetamin er underlagt bestemmelser knyttet til kjøring. Felleskatalogen opplyser for eksempel at Volidax er reseptgruppe A og krever Schengen-attest ved reise i relevante tilfeller.

Personer som bruker slike medisiner bør derfor kjenne de norske reglene og følge legens råd.

ADHD-medisiner og skole

Hos barn og ungdom bør legemiddelbehandling ses i sammenheng med skolehverdagen.

Bedre oppmerksomhet kan gjøre det lettere å følge undervisning, gjennomføre oppgaver og organisere skolearbeid. Men medisinen erstatter ikke pedagogiske tiltak.

Helsenorge understreker at behandling av ADHD ofte kombinerer legemidler med andre tiltak.

ADHD-medisiner og arbeid

For voksne kan behandlingen være relevant for arbeidshverdagen.

Noen opplever bedre evne til å starte og fullføre oppgaver, holde fokus under møter eller organisere flere oppgaver.

Men medisinen bør ikke brukes som en måte å presse seg gjennom en usunn arbeidshverdag. Søvn, pauser, arbeidsmiljø og realistiske krav er også viktige.

Hvorfor legemiddelutprøving er viktig

Det finnes ikke én ADHD-medisin som fungerer likt for alle.

Norsk Legemiddelhåndbok anbefaler systematisk utprøving med vurdering av effekt og bivirkninger.

En lege kan derfor vurdere ett preparat, følge utviklingen og deretter justere behandlingen.

Dette er mer informativt enn å vurdere en medisin etter noen få dager alene.

Konklusjon

Lisdeksamfetamin er en viktig del av moderne ADHD-behandling i Norge. Det brukes hos barn, ungdom og voksne innenfor et helhetlig behandlingsprogram når legen vurderer at legemiddelbehandling er aktuelt.

Elvanse, Volidax og Balidax representerer lisdeksamfetaminprodukter som finnes i norsk legemiddelbehandling, mens Aduvanz har gjennomgått en produktendring i Norge og er erstattet av Elvanse fra Takeda.

Det viktigste er ikke hvilket merkenavn som høres mest kjent ut, men hvilken behandling som etter medisinsk vurdering gir tilfredsstillende effekt med akseptable bivirkninger.

ADHD-behandling bør derfor følges opp regelmessig, og pasienten bør kontakte lege dersom effekten endres, bivirkningene blir plagsomme eller det oppstår spørsmål om behandlingen.

Dette innlegget er kun generell helseinformasjon og erstatter ikke individuell vurdering hos lege.